Flesberg historielag Skreddersydd sett med felter til bruk ved import av bilder mm. fra Flesberg historielag. Beskrivelse Bak fra venstre: Sjur Låg (nestformann på saga), Oddmund Berget, Kåre Dokken, Alf Bekken (Kongsberg), Thorvald Hamre, Jan Dokken, Kristian Bakkerud. Foran fra venstre: Nils Stuvstad (formann på saga), Tekst på skiltet: A. Buens flisepakkeri (humonsfisk ?) Henviser til Anders Buen, som var oppfinner for og hadde konstruert dette sagbruket for produksjon av takspon, basert på furukubb. Historisk oversikt: Sagbruksdrift på Evju under krigen v/ Olav O. Evju – februar 2016 Det er usikkert når saga på Evju ble bygd, men det er grunn til å anta at det kan ha skjedd i forbindelse med bygginga av Numedalsbanen (åpnet i 1927). Da ble det lagt et sidespor på Evjumogen, med lasterampe av sviller, som fortsatt kan sees rester av. Skinnene til sidesporet ble fjernet på -80-tallet. Ca. 150 meter innafor denne rampa, sto denne saga. Sigurd Bekken kan fortelle at far Hellik dreiv på denne saga før krigen. Hellik med familie forpaktet Evju 1937 – 39, og Sigurd var da i 6-årsalderen. Men det var under krigen at det var virkelig stor aktivitet på denne saga. Basert på samtaler med Olav Stuvstad og Olav Dokken, som da jobba der som unggutter, kan vi fortelle fra denne tida: Laftehytter Gründeren Anders Buen (ref. bl.a. Buen-hyttene) var sentral i denne virksomheten. De første par årene av krigen ble det produsert enkle laftehytter (tyskerbrakker – 20-30 kvm), og hvor det kom snekkerlag både fra Telemark og Østfold. Den andre vinteren med slik produksjon ble det visstnok produsert ca. 20 hytter, som ble lafta opp, tatt ned igjen og sendt med jernbanen. Snekkerlagene bodde delvis på Folkets Hus (et stort forsamlingshus ved Bjørnsrud/Bekkin like inntil fv. 40 – revet på 70-tallet) - og i Evjuåsen. Alt tømmeret kom fra Evjumogen. Tømmerkjører var Gudbrand Hankerud. Han må ha vært både sprek og hatt god arbeidsteknikk, da han sommerstid lasta opp og kjørte fram mye av tømmeret i hel-lengder med hest og 4-hjuls tømmervogn. Det var svært kaldt under krigen, helt ned i minus 45. Kåre Evju, sønn av Kristian Evju, og nevø av gårdens eier den gang, Einar Olson Evju, forteller om et kaldt opphold i Evjuåsen den vinteren da han og bror Oddvar bodde der i forbindelse med sagbruksarbeidet. De våkna mang en morgen med tjukk is på vannbøtta. Kåre forteller at han fortsatt har frostskader i føttene etter den vinteren. Produksjon av takspon Etter de par første vintrene med produksjon av laftebrakker, gikk en over til å lage takspon, etter en spesiell patent utviklet av Anders Buen. Det var i denne perioden at mange unggutter fra området omkring, var med, delvis som hjelpegutter. I tillegg til fortellerne Olav’ene samt Kåre og Oddvar, var iallfall følgende med på saga: Jan og Kåre Dokken, Halfdan Hvashovd, Torvald Hamre, Kristian Bakkerud, Oddmund Berget, Alf Bekken (bodde i Kjenås) og Kittil Bjørnsrud. Vi kommer tilbake til Kittil sin spesielle oppgave. Nils Stuvstad var sjef for arbeidsstokken, sto ved høvelen og hadde i tillegg ansvaret for å kvesse høvel og file sagbladene. Olav Stuvstad forteller at han begynte etter Ola Buin (søre), da han skulle begynne i annet skogsarbeid. Senere overtok han etter Sjur Låg, som skulle begynne på anlegg. Kubben ble kappa i 50 cm. lengder, før den etterpå ble kløyvd og høvla. Det ble laget et stort, rundt sorteringsbord, 4 meter i diameter, og bygd på et stort kjerrehjul. Etter hvert som spona ble produsert, ble denne kastet inn på dette bordet. Her var ungguttenes jobb å sortere takspon fra vrakspon og hon. Produksjonen må har vært stor, da haugen med hon til tider nådde helt opp i strømledningen. Etterpå ble spona bunta i pakker på 50 x 50 cm med ståltråd og sendt med jernbanen. Olav Stuvstad kan huske at følgende sto rundt ‘sorteringsbordet’ og bunta hver sin pakke: Oddmund, Torvald, Alf, Kåre D., Kristian og Oddvar. Jan og Olav S. sto ‘til slutt’ og tømte bordet for vrak og restspon. For å forhindre at sponemnene skulle tørke og sprekke før splitting, prøvde de seg med et ‘dampkokeri’. Det ble anskaffet 2 store, gamle sjøminer, hvor en skulle koke opp vann. Opplegget ble imidlertid ikke vellykket. Sjøminene, merket Mark 2, 1912, står i dag på tunet på Evju. Takspon fra Evjusaga var å se på mange uthus rundt i bygda, men er et sjeldent syn i dag. Ett av de siste bygga hvor det var slik spon, skal ha vært i øvre Buin i Stuvstadgrenda Kittil Bjørnsrud som fyringsvakt En annen stor utfordring var den sterke kulda. Dette førte med seg problemer når sponemnene skulle splittes. Dette ble løst ved at det ble gravd ei fyringsgrop. Den frosne taksponkubben blei stabla i 2 meters høye ‘koster’ på 3 av sidene. Rundt bålet og gropa var det plassert bølgeblikkplater, så kosten ikke skulle ta fyr. Fyringa starta tidlig på kvelden og pågikk gjennom hele natta, slik at emnene var tina opp neste morgen – og klare for splitting. Det var Kittil Bjørnsrud (død 2016) som var fyrings- og brannvakt gjennom natta. Dette var en krevende og ansvarsfull jobb. Han måtte ikke ‘overfyre’ – da kunne kostene lett ta fyr. Olav’ene forteller at Kittil en natt kom løpende opp til ‘bikkjegården’ på Evju (Einar drev kennel på denne tida – og bikkjegården var kombinert kennel og skoghusvær – og lå i utkanten av jordet, ca. 400 meter fra saga). Kosten er i ferd med å ta fyr. Han får vekt opp de som lå der, og sammen klarer de å forhindre at verdifull sponkabb brenner opp. Teknisk utstyr og opplegg Sagbruket besto av 2 sirkelsaglinjer og 1 høvellinje. I tillegg ble det brukt ei kappsag (balansekapp). Denne står fortsatt bak låven på Evju. Utstyret ble drevet av en Deutz dieselmotor på 12 – 15 hestekrefter. Får å få kjølevann, ble det gravd en brønn, men hvor vannet lå så dypt, at det ble montert pumpe. I dag er så godt som alle spor etter saga borte. Da jeg var på befaring med Olav’ene sommeren -14, klarte de bl.a. å påvise brønngropa, som nå er delvis gjengrodd. Feriepenger Det er selvsagt mange historier og opplevelser fra denne tida, med så mange folk samla. Olav’ene husker bl.a. en historie knyttet til lønningsdag. En kar ved navn Jon Tjønn var Anders Buen sin kontorfullmektig i denne forbindelse. Da han kommer med dokumentmappa og skal gjøre utbetalinger, blir det uenighet om feriepenger, som han ikke vil betale. Historien forteller at unggutten Oddvar Evju, som var arbeidsformann, tar Jon Tjønn med seg opp i bikkjegården for et ‘oppgjør’. Det ender med at alle får feriepenger etter dette. Avslutning - bilder Etter krigen stilner aktiviteten på saga, og den forfaller etter hvert. Det fortelles at det etter krigen skal ha skjedd mye stubbebryting på Evjumogen med tyske krigsfanger som tvangsarbeid. Dette skal ha skjedd i samarbeid med sagbrukseier Viken, sannsynligvis i forbindelse med utvinning av tjære. Det finnes et bilde av ‘A. Buen Flisespikkeri’ – fra produksjonen av takspon. Personene på dette bildet: F.v. bak: Sjul Låg (nestformann på saga), Oddmund Berget, Kåre Dokken, Alf Bekken (Kongsberg), Thorvald Hamre, Jan Dokken, Kristian Bakkerud. Foran t.v.: Nils Stuvstad (formann på saga). I Historielagets bildearkiv finnes det også et par bilder fra 1948, hvor unge konglesankere på Evjumogen har matpause ved den gamle saga. ID-nummer 096a BF0631PAN1516 Stikkord Sagbruk, skogbruk Fotograf Ukjent Sted 260a Evju sag, Evjumogen. År 260c 1942-43 Innlevert Olav O Evju/Olav Stuvstad Registreringsdato regdato 09,02,2022 Dublin Core The Dublin Core metadata element set is common to all Omeka records, including items, files, and collections. For more information see, http://dublincore.org/documents/dces/. Title A name given to the resource Evju sag